Jeg snakker da om ironi hvor man lefler det være seg om klassiske negative stereotyper i en kultur eller et miljø eller også rasistiske holdninger.
Det som i eget norske hode kan fremstå morsomt selv om man ikke er i nærheten til å dra det til slike utidige fyllemanerer over støvleskaftene til hva noen i det hele syns er morsomt uansett etnisitet som enkelte norske kjendiser har blitt domfelt for og fått ei skikkelig ripe i lakken av og har måtte ta et grundig selvoppgjør med der det i slike tilfeller hjelper fint lite å bedyre at man "er" rasist.
Jeg pleide ta den spøken til en yngre fyr som desverre døde alt for ung brått og uventet av en til da uoppdaget medfødt hjertefeil jeg ble kjent med i en organiasjonssammenheng og likte svært godt. Jeg pleide åpne armene mot ham og si "kom så skal jeg integrere deg". Til han en dag tok meg til side og fortalte meg at selv om han skjønte det var godt ment fikk han negative assosiasjoner av den spøken, for han kom hit fra en ikke vestlig kultur der mye er anderledes og gjorde det klart at den integreringsprosessen han hadde gjennomgått hadde vært vond. Så etter dette har jeg i det store og hele vært veldig forsiktig med den type humor ifht ikke vestlige innvandrere med mindre vi kjenner hverandre så godt og nært at jeg vet vi er på bølgelengde og om jeg skulle slå en slik en.
Da overrasket det meg mer og kom mer overraskende da jeg uten at jeg hadde vært i nærheten av å tenke en negativ tanke om fyren som i tillegg til å ikke være av mer eksotisk opprinnelse enn en hvit engelskmann som dertil har bodd så lenge i norge at man vel nærmest like mye anser ham som norsk, da jeg nettopp i det som egl var ment i en vennskapelig spøkefull tone med referanser til noen mer negative engelske arbeidklasse stereotypier med fyll vold og hooligan manerer, hvor jeg i virkeligheten serverte den fordi jeg holdt vedkommende selv om han fremstod med ganske tydelig engelsk arbeiderklassebakgrunn ikke oppfatta ham i den negative kategorien der i det hele. I tillegg har jeg selv beintøff norsk arbeiderklassebakgrunn og er nå og klar over hvor tøffe kårene for en mye større engelsk arbeiderklass i et ekstremt mye mer klassedelt samfunn enn det jeg har vokst opp i som ikje minst led stort under Tacherismen.
Når vedkommende så uten at jeg hadde ment noe vondt på noen måte uten at jeg forstod det ikke forstod spøken og må ha tatt det som et personlig angrep, en grov fornærmelse, et forsøk på å latterliggjøre ham der jeg forut hadde betrodd ham ting jeg selv hadde blitt grovt skadelidende av under en annen mann svikt, uten at vedkomnende før han nå klikket helt siden det viste seg han hadde en forbindelse til og såre godt inntrykk av den mannen nå uten at jeg hadde gjort noe galt selv eller utgjort noen trussel verken mot den ene eller andre, og selv om jeg på et tidspunkt uten at det mennesket ante noe om det hadde tilkjennegitt at en person ved utseende ga meg personlig noen negative ubegagelige assosiasjoner til et annet menneske uten at jeg har problemer med å skille mellom egne subjektive følelser og assosiasjoner og et anna menneske og faktiske realiteter der jeg er.
Men her ble jeg så til de grader overrumplet overkjørt verbalt angrepet og anklaget med klassisk hostile aggressive response av en mann som heller enn å se en vennlig middelaldrende kvinne med ptsd som var i velkjent område selv om vedkommende var senere kommet til, der han altså nærmest på vegne av sitt eget sårede ego og det som var vanskelig for ham selv i eget subjektive følelsesliv nærmest gjøv løs som om han var den domante gorillaen som skulle nedkjempe en farlig matriarkalsk drage på vegne av manneheten som jeg da aldri har vært i kamp med.
Og der ødela jo den personen det positive inntrykket jeg i utgangspunktet hadde av vedkommende. Personlig har jeg kun sett lignende dysfunksjonelle aggresive mannlige reaksjonsmønter hos et par ikke vestlige menn jeg stod i en hjelperolle mer på vennesiden til som selv hver for seg og i varierende grad er skadde sjeler med personlighetspatologi som i tillegg står fast en stereotyp tradisjonell mannsrolle og kjønnsperspektiv fra sin kulturelle bakgrunn som krasjer med normene i det moderne likestilte Norge og siden ingen av de er istand til å se og ta inn over seg at de har et problem som gjør dem dysfunksjonelle ifht kvinner og at når de reagerer med aggresjon dominans og vold som en missforstått maskulin egohevdelse og dertil skylder det på sine kvinnelige offer så ødelegger de jo bare for seg selv og synker i status.
Man blir ikke mer mann og vokser ikke med en slik adferd. Det virker stikk motsatt.
I dette siste tilfellet er jeg uavhengig av hva andre vet og ikke vet tror og tenker og hvordan han ser det selv egl takknemlig for at vedkommende lot denne negative siden ved egen psykologi og reaksjonsmønster komme frem utilslørt klart og tydelig når han så sitt snitt uten tilskuere og tilhørere for med styrer jeg av hensyn til eget beste langt unna
Da er det verre for de kvinnene som måtte bli strerkt følelsesmessig involvert, evnt inngå et forhold med en slik man før det kommer ut på samme måten, potensielt med vold, fysisk eller psykisk om han opplever noe han uten å klare tilkjenne gi det med ord på et tidlig tidspunkt og snakke gjennom det på sivilisert vis før han ved subjektivt opplevd krenkelse om kvinnen uforvarende skulle si noe som hans lettanstøtelige såre ego ikke tåler så han fyker løs ut av det blå, blåser seg opp med en voldsom aggresjon der han er så følelsestyrt at han knapt selv vet hva han sier og gjør med så stort behov for å dominere og virkelig at ikke ville jeg hatt en slik mann.
Min eks var en sterk domant mann men med den selvkontroll som kjennetegner en sunn alfahann. Han gjorde meg aldri noe, er verken overgriper eller kvinnemishandler om han er aldri som dominant av natur. Så det er ikke der problemet ligger. Min eks forventet imidlertid ikke at enhver kvinne skulle underkaste seg ham eller at han måtte dominere enhver kvinne i et og alt alltid for å føle seg som mann. Oppgående opplyste moderne menn går ikke rundt med snevre generaliserte kjønnsrolle rollestereotypier.
Min dom, min eks er også feminist. Og kunne aldri falt han inn å klikke på den typen subjektive aggressive måten i en yrkesrolle.
Men man lever og lærer stadig noe nytt. Mens mye går mange andre hus forbi. Hva "folk tror" betyr langt mindre enn det jeg VET.
Men her er det fenomene jeg ønsker belyse "ved kasus" der det å "henge ut enkeltmennesker" ikke er motivet her selv om jeg deler direkte fra eget liv.
Og eget liv og det man opplever eier man jo.
No comments:
Post a Comment