Transdebatten. Å bli seg selv eller å skape seg en ny identitet. Større klarhet? Mer forvirring?

Anita Bårdsen

January 30

At mennesker som strever med spørsmål knyttet til kjønn og identitet som det finns flere av en de som kan diagnostiseres for kjønnsinkongruens særlig når det gjelder barn og unge kan ha det svært vanskelig er det ingen tvil om, selv om det finnes et stort spekter her der ting kan ha uĺike sammenhenger og årsaker.

At barn er barn og ikke alltid vet og forstår seg selv og kan lage seg mange tanker, fantasier og forestillinger underveis om seg selv og ta feil i mye må man også kunne fastslå. Et barn klarer ikke å se og forstå alle psykologiske sammenhenger og fortolker ikke verden på samme måte som voksne, har en uutviklet hjerne som gjør barn veldig forskjellige fra voksne, er i stadig utvikling og forandring der mye kan endres underveis må man også kunne fastslå. Barn vet enda ikke så mye om verden, heller ikke om seg selv og har ikke den voksnes vurderingsevne eller voksen evne til konsekvenstenkning. Barnet vet hva det føler og tenker, hvordan de har det med seg selv og omgivelsene uten at det nødvendigvis betyr at barnet vet best, eller forstår sitt eget beste. Barnet Er så til de grader i her og nå situasjonen og vet så lite om fremtiden.

Den menneskelige psykologi er sammensatt, kompleks og differensiert og vi er alle som en litt ulike alle andre og lever individuelle liv der barn i samme familie kan ha høyst ulike roller og opplevelser i samme situasjon og oppleve verden svært forskjellig. Enhver har sin egen autentiske selvopplevde subjektive historie som kun tilhører det mennesket og føles, tenkes, sanses, oppleves kun av det enkelte individ. Slik kan også to barn i nær alder som